Arbeidsgivere må ta ekstra godt vare på unge arbeidstakere

Av Stig Magnar Løvås, avdelingsdirektør i Avdeling for tilsyn.

Dagens Næringsliv har gjennom flere saker belyst arbeidsforholdene for unge arbeidstakere i kaffebarkjeden Espresso House. De ansatte, eller tidligere ansatte, beskriver en arbeidshverdag med blant annet høyt arbeidspress, manglende opplæring og lønnsrot.

Ingen skal bli syke av jobben sin. Og det ligger et ekstra stort ansvar på de arbeidsgiverne som ansetter de yngste i arbeidslivet. Unge arbeidstakere er spesielt sårbare for å bli utnyttet på jobb. De vet ofte lite om sine rettigheter i arbeidslivet, er redde for å miste jobben og har høy terskel for å si fra. Når unge arbeidstakere får lederansvar er det ekstra viktig at de får god nok opplæring om hvilket ansvar det medfører og oppfølging som gjør de i stand til å ivareta lederansvaret.

Ut ifra de erfaringene noen av de ansatte i Espresso House deler i DN, er det lett å forstå at det er en forventning om at Arbeidstilsynet skal «rydde opp».

DN har rett i at Arbeidstilsynet har avdekket mange brudd i avdelinger i Espresso House de siste årene. I løpet av det siste halvåret er det gjennomført tilsyn som omfattet både kontroll i et utvalg avdelinger og hos hovedkontoret i Espresso House. Dette tilsynet ble gjennomført for å se hvordan Espresso House har arbeidet systematisk med helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) siden et tilsyn i 2020 og på grunnlag av nye tips fra ansatte.

Etter tilsynet med hovedkontoret ga vi flere pålegg knyttet til grunnleggende krav til systematisk HMS-arbeid i Espresso House, blant annet om opplæring og oppfølging av unge arbeidstakere og spesielt de som får lederansvar. Virksomheten har fått frist til i starten av juni med å etterkomme disse kravene. Når det gjelder kontroll med allmenngjort lønn er det så langt ikke avdekket grove brudd i de kontrollene vi har gjennomført.

Dagens Næringsliv oppfordrer på lederplass Arbeidstilsynet til å «bruke makten» vi har overfor kaffebarkjeden Espresso House og er kritisk til at vi ikke har brukt kraftige sanksjonsmuligheter som overtredelsesgebyr eller stans. Men det kan virke som DN her ikke er tilstrekkelig kjent med hvilken myndighet Arbeidstilsynet har og når de ulike sanksjonsmidlene våre skal benyttes.

Det er ikke antall brudd på arbeidsmiljølovgivningen som avgjør om Arbeidstilsynet kan gi overtredelsesgebyr (bot) eller stenge arbeidsplasser, men hvor alvorlige bruddene er. Og ingen av bruddene vi har avdekket så langt har vært så alvorlige at stans eller overtredelsesgebyr har vært ansett som riktig sanksjonsmiddel. Ved mindre alvorlige brudd gir vi virksomheten pålegg om å rette opp det som er galt, ved svært alvorlige brudd gir vi overtredelsesgebyr. I tillegg kan gjentagelser av brudd Arbeidstilsynet tidligere har gitt reaksjon på medføre overtredelsesgebyr.

Å stanse arbeid i virksomheten er noe vi bare har myndighet til å gjøre hvis det er overhengende fare for liv og helse, eller at virksomheten ikke etterkommer vedtatte pålegg og at tvangsmulkt eller andre pressmidler heller ikke fører frem.  

Når det gjelder lønn, er det bare manglende utbetaling av minstelønn (allmenngjort lønn) vi er gitt myndighet til å følge opp. Er lønna ansatte får utbetalt lavere enn det som står i arbeidsavtalen, men likevel høyere enn allmenngjort lønn, har vi ikke myndighet til å følge opp. Da er det et privatrettslig krav den ansatte må ta opp med arbeidsgiver, eventuelt med bistand fra fagforeningen sin.

Arbeidstilsynet om arbeidsgivers ansvar for unge arbeidstakere