Permittering

Med permittering meiner ein at arbeidstakaren mellombels vert friteken for arbeidsplikt i samband med driftsinnskrenking eller driftsstans. Arbeidsgjevar vert samstundes friteken frå å betale lønn til arbeidstakar i ei avgrensa periode. For å redusere dei økonomiske skadeverknadene av koronautbrotet er reglane om permittering mellombels endra.


Permittering kan setjast i verk anten i ein samanhengande periode (heil permittering) eller ved innføring av redusert arbeidstid (delvis permittering). Den permitterte arbeidstakaren har framleis status som tilsett. Arbeidsgjevaren blir etter nærmare reglar friteken frå lønnsplikta for ein avgrensa periode. NAV vurderer om permitteringsårsaka gjev rett til dagpengar.

NAV om permittering og omstilling

NAV om å søke dagpenger under permittering

Vilkår for permittering

For at du skal kunne permittere tilsette, må det vere ein sakleg grunn. Eksempel på dette kan vere ordremangel og fulle lager, tap av anbod, ulukker og naturhendingar. Vidare krevst det at du som arbeidsgjevar har gjort det som er rimeleg at ein kan krevje for å unngå permittering. Permitteringa må vere basert på forhold som er å sjå på som mellombelse. Dersom det ikkje er rimeleg grunn til å tru at arbeidstakaren vil bli teken tilbake i arbeid, må bedrifta heller gå til oppseiing.

Arbeidstilsynets faktaside om permittering

Kven kan permitterast

I hovudsak er det personar som vert definerte som arbeidstakarar som kan permitterast. Innehavaren av eit enkeltpersonføretak vert definert som sjølvstendig næringsdrivande og kan ikkje permittere seg sjølv.

Tilsette i eige aksjeselskap

Tilsette i eige aksjeselskap er å sjå på som arbeidstakarar og har normalt rett til dagpengar ved permittering. Dersom du som einaste tilsett i eige aksjeselskap permitterer deg sjølv med ein permitteringsgrad på meir enn 80 prosent, oppstår det fort tvil om selskapet gjer det som kan forventast for å skaffe framtidige arbeidsoppdrag og redusere behovet for permittering. Om all aktivitet vert stansa, kan situasjonen stå fram som ei avvikling av drifta meir enn ein mellombels driftsstans. Sett i lys av dei spesielle omstenda (covid 19/koronapandemien) kan du som einaste tilsett i eige aksjeselskap søkje dagpengar også dersom permitteringsgraden er 100 prosent, så vil spørsmålet bli vurdert individuelt.

Maksimal permitteringsperiode

Arbeidsgivar kan normalt permittere tilsette i ein periode på inntil 26 veker i løpet av 18 månader. For permitteringar som er sett i verk etter 30. juni 2021, blir ikkje veker med permittering i perioden før 1. juli 2021 rekna med i den maksimale permitteringsperioden på 18 månader.

Tilsette som per 29. oktober 2021 hadde ti eller færre veker igjen av maksimal permitteringsperiode, får forlengt maksimal permitteringsperiode fram til og med 31. desember 2021.

Drøftingsmøte før permittering

Før permittering må du som arbeidsgjevar avholde drøftingsmøte med tillitsvald/dei tillitsvalde. Her må du gjere greie for nødvendigheita av permittering og kva for arbeidstakarar dette gjeld. Dersom permitteringa ikkje gjeld alle, må utvelginga vere basert på saklege kriterium ut frå behova til verksemda (eksempel på kriterium kan vere ansiennitet, ønskjelege eigenskapar og kompetanse). Det skal førast protokoll frå dette møtet, kor det blant anna skal gå fram kva arbeidsgjevar har gjort for å unngå permittering.

Varsel til dei tilsette

Dei tilsette skal normalt ha skriftleg permitteringsvarsel seinast 14 kalenderdagar før permitteringa trer i kraft. Ved uventa hendingar er fristen normalt 2 kalenderdagar. Årsaka til varslingsplikta si lengde bør kome klart fram i permitteringsvarselet. NAV overprøver vanlegvis ikkje ei forkorta varsling, dersom forholdet går inn under arbeidsmiljølova sine reglar om ulukker, naturhendingar eller andre uventa hendingar.

Varselet skal vere datert, med informasjon om tidspunkt for når permitteringa startar, årsaka til permitteringa, permitteringsgraden, lengda på permitteringa og kor mange dagar arbeidsgjevaren har lovpålagd lønnsplikt. Dersom lengda på permitteringa er usikker, bør sannsynleg lengde førast opp. I desse tilfella må spørsmålet om vidare permittering drøftast med dei tillitsvalde innan ein månad.

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/permittering/#PermitteringsvarselogmeldeplikttilNAV

Permitteringsvarsel.doc

Hovedavtalen mellom LO og NHO

Meldeplikt ved permittering av ti eller fleire arbeidstakarar

Dersom du som arbeidsgjevar vurderer å gå til massepermittering må du så tidleg som mogleg og seinast samstundes som du kallar inn dei tilsette til drøftingar, gje melding om dette til NAV. Med massepermittering meiner ein at ti eller fleire av arbeidstakarane vil bli permitterte utan lønn, eller i meir enn 4 veker vil få arbeidstida si innskrenka med meir enn 50 prosent for veka. Meldeplikta skal sikre at NAV kan hjelpe verksemda og arbeidstakarane det får følgjer for.

Trekkje tilbake varsla permittering

Iverksetjing av ei varsla permittering kan utsetjast, men arbeidstakarane må varslast om dette snarast mogleg.

Meldeplikt til NAV

Du må melde fra til NAV dersom minst 10 av arbeidstakarane dine blir permitterte utan lønn, eller får arbeidstida si kvar veke redusert med meir enn 50 prosent i meir enn fire veker. Meldeplikta skal sikre at NAV kan hjelpe verksemda og dei arbeidstakarane som det gjeld.

A-melding og permittering

Ved permittering skal arbeidstakarar ikkje meldast ut av Aa-registeret, men du skal føre opp i a-meldinga at arbeidstakaren er permittert.

Lønnspliktdagar/arbeidsgjevarperiode

Som arbeidsgjevar må du betale lønn dei ti første dagane av permitteringa (lønnspliktdagar, det vil seie dagar der arbeidstakaren normalt skulle ha vore i arbeid). Dersom arbeidstakaren er sjukmeld før permitteringa startar, skal ikkje arbeidsgjevaren betale lønnspliktdagar før arbeidstakaren er friskmeld.

NAV - vegvisar for permittering

NAV - rundskriv om arbeidsgivers lønnsplikt

Lov om lønnsplikt under permittering

Dagpengar ved permittering

For å ha rett til dagpengar må arbeidstakaren si samla arbeidstid vere redusert med minst 50 prosent. Har arbeidstakaren fleire arbeidsforhold, er det den samla arbeidstida som må vere redusert.

Dersom arbeidstakaren legg ved utfylt permitteringsvarsel til søknaden om dagpengar, får NAV normalt opplysningane som er nødvendige for å behandle søknaden om dagpengar.

Arbeidsgjevaren skal betale full lønn dei ti første arbeidsdagane etter at permitteringa er iverksett (lønnspliktdagar). Etter det kan arbeidstakeren ha rett til dagpengar.

NAV om å søke dagpenger under permittering

NAV til dei som har søkt eller får dagpengar

NAV - rundskriv om dagpenger ved permittering

Mer informasjon om permittering

Fant du det du leitte etter?

Takk for tilbakemeldinga.

Åpne kontaktskjema