Drift av aksjeselskap

Når du driv eit aksjeselskap er det ei rekkje formalitetar som du må ta stilling til. Krav til organisering kjem fram av aksjelova og det er dei same krava som vert stilte om selskapet er lite eller stort.


Generalforsamlinga består av aksjeeigarane og utgjer øvste myndigheit i eit aksjeselskap. Det er generalforsamlinga som vel styre. Styret må bestå av minimum ein medlem og har til oppgåve å forvalte og styre selskapet.

Styret kan igjen velje å tilsetje ein dagleg leiar for å ta seg av den daglege drifta. Sjølv i små aksjeselskap skal det haldast generalforsamling, og selskapet skal ha eit styre. I aksjeselskap med berre ein aksjonær er det ikkje uvanleg at same personen har alle dei nemnde rollene.

Aksjeloven - krav om styre og daglig leder i AS

Aksjeloven om ledelsens oppgaver og saksbehandling

Aksjeloven om krav til bosted

Her er nokre relevante tema som du som aksjeeigar treng å kjenne til: 

Aksjeeigar

Aksjeeigar og aksjonær er uttrykk som vert nytta om dei som eig eit aksjeselskap. Eit aksjeselskap skal ha minst ein aksjeeigar. Det er ingen avgrensingar i kor mange som kan eige aksjar i eit aksjeselskap. Aksjar kan eigast av privatpersonar, juridiske personar og i sameige mellom fleire. Utgangspunktet er at alle aksjane gjev lik rett i selskapet, men unntak frå dette kan kome fram av vedtektene.

Aksjeloven om aksjeeiers rettigheter

Aksjeloven om aksjeeierboken

Aksjekapital

I et aksjeselskap må stiftarane betale inn aksjekapital. Dette beløpet skal vere på minst 30.000 kroner. Aksjekapitalen kan seinare endrast ved kapitalauke eller kapitalnedsetjing. Aksjekapitalen er ein verdi som kan vere kontantar eller eigedelar som kan seljast, og på den måten gjerast om til pengar. Aksjekapitalen kan også vere ein kombinasjon av pengar og eigedelar. Består aksjekapitalen av eigedelar vert dette kalla for tingsinnskot. 

Det er også mogleg å skyte inn aksjekapitalen i ein utanlandsk bankkonto, men då innskotet vert gjort i utanlandsk valuta vert dette rekna som eit tingsinnskot og må då stadfestast av ein norsk revisor.

Funksjonen til aksjekapitalen er å stille sikkerheit for kreditorane til aksjeselskapet.

Brønnøysundregistrene om aksjekapital

Aksjeloven om krav til egenkapital

 

Representasjonen til aksjeselskapet utetter

Med mindre det kjem fram noko anna i vedtektene er det det samla styret som etter aksjelova representerer selskapet utetter. Styret kan velje å tildele signatur eller prokura til styremedlemar, dagleg leiar eller namngjevne personar. Signatur og prokura kan gjevast til ein eller fleire personar i fellesskap.

Signatur

Signatur er ei fullmakt til å opptre og skrive under på vegner av eininga i alle samanhengar.

Prokura

Prokura er ei fullmakt til å opptre og skrive under på vegner av eininga i samband med den daglege drifta.

Nærmare informasjon om signatur og prokura finn du på brreg.no.

Brønnøysundregistrene om roller, signatur og prokura

Registrering eller endring av signatur og prokura melder ein via Samordnet registermelding.

Konsern

Når eit aksjeselskap (morselskap) har bestemmande innverknad Med bestemmande innverknad meiner ein at morselskapet har meir enn 50 % av stemmene i det andre selskapet. i eit anna aksjeselskap (dotterselskap) er det eitt konsern.

Morselskapet i eit konsern kan velje bort revisjon av årsrekneskapen dersom konsernet totalt sett oppfyller vilkåra for å velje bort revisjon.

Morselskap i konsern må i tillegg til selskapsrekneskapen utarbeide konsernrekneskap. Konsernrekneskapen består av rekneskapane til mor- og dotterselskapa samla. Hensikta er å vise konsernet som ei økonomisk eining. Små føretak er som hovudregel unntatte plikta til å utarbeide konsernrekneskap.

Holdingselskap

I nokre tilfelle kan det vere formålstenleg å etablere eit aksjeselskap som skal etablere og eige aksjar i eit eller fleire andre selskap. Det første selskapet, som vert kalla holdingselskap, vert berre etablert for å eige aksjar i andre aksjeselskap og forvalte avkastninga. Det (eller dei) andre selskapet er normalt driftsselskap, og det er her den økonomiske verksemda skjer.

Det er særleg to grunnar til å etablere eit holdingselskap:

  • Det bidreg til å spre risikoen ved at ein driftar forskjellige verksemder i forskjellige selskap.
  • Gevinsten frå eventuelt framtidig sal av verksemder, og utbyte, vil vere tilnærma skattefri hos holdingselskapet.

Dersom holdingselskapet reinvesterar alle inntektene frå driftsselskapet vil dei betale tilnærma null i skatt (skattlegging av selskapsaksjonærar). Vel holdingselskapet derimot å betale ut overskottet til dei personlege aksjonærane, vil dette skattleggjast med 23 %. Fordelen ved å ha eit holdingselskap, kontra å eige aksjane privat, ligg altså i moglegheita til å utsetje full skattlegging.

Allmennaksjeselskap (ASA)

Nokre aksjeselskap vert gjorde om til allmennaksjeselskap. Det er mange likskapar mellom reglane for aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Her er nokre sentrale forskjellar:

  • I motsetning til eit aksjeselskap, kan aksjar i eit allmennaksjeselskap seljast til ein ubestemd krets menneske, til "ålmenta". Eit eksempel på aksjesal til ålmenta er kjøp og sal av aksjar på børsen.
  • Ein føresetnad for børsnotering er at selskapet er registrert som allmennaksjeselskap.
  • Allmennaksjeselskap har normalt langt fleire aksjonærar enn eit aksjeselskap.
  • Aksjar i allmennaksjeselskap skal registrerast i verdipapirregisteret.
  • Eit allmennaksjeselskap må ha ein aksjekapital på minimum ein million kroner, og eit styre på minst tre medlemar. Selskapet er pålagt å ha dagleg leiar.
  • Det må gå fram av vedtektene at selskapet er eit allmennaksjeselskap. I tillegg må føretaksnamnet anten innehalde heile ordet "allmennaksjeselskap" eller forkortinga "ASA".

Minimumskrava til vedtekter i allmennaksjeselskap er meir omfattande enn for aksjeselskap. Ei omgjering frå aksjeselskap til allmennaksjeselskap vil derfor føre til vedtektsendringar. Organisasjonsnummeret vil likevel vere det same. 

Fant du det du leitte etter?

Takk for tilbakemeldinga.

Åpne kontaktskjema