Årsmelding

Større rekneskapspliktige verksemder må i tillegg til årsrekneskapen også utarbeide ei årsmelding. Årsmeldinga er ikkje ein del av årsrekneskapen, men kjem i tillegg til denne. Årsmeldinga skal vere godkjend av styret eller tilsvarande organ seinast 6 månader etter rekneskapsårets slutt.


Kven skal levere?

Har du ei rekneskapspliktig verksemd som etter rekneskapslova kjem inn under definisjonen av "små føretak" treng du ikkje utarbeide årsmelding. Eit av kriteria er blant anna at du har ei salsinntekt på under 70 millionar kroner. Dei fleste rekneskapspliktige verksemder vil vere å rekne for små i rekneskapsmessig forstand, og treng ikkje levere årsmelding. 

Regnskapsloven om årsregnskap og årsberetning

Regnskapsloven om årsberetning for små foretak

Innhald i årsmeldinga

Årsmeldinga er ei utgreiing frå styret og dagleg leiar som blant anna viser utviklinga i verksemder og føresetnader for framleis drift. Uttømmande informasjon om kva som skal vere med i årsmeldinga vert gjeven i rekneskapslova.

Regnskapsloven om årsberetning for store foretak

Underskrift

For rekneskapspliktige som har styre, skal alle styremedlemane skrive under årsrekneskapen og årsmeldinga. Har verksemda dagleg leiar, skal også denne skrive under. Har den rekneskapspliktige korkje styre eller dagleg leiar, skal deltakarane eller medlemane skrive under. Dersom ein som skal signere meldinga har innvendingar til årsrekneskapen eller årsmeldinga, skal vedkomande skrive under med signert atterhald, og forklare dette nærmare i årsmeldinga.

Regnskapsloven om undertegning av årsregnskapet

Innsending

Er verksemda di pliktig til å utarbeide årsmelding, skal denne sendast til Rekneskapsregisteret saman med årsrekneskapen.

Regnskapsstiftelsen – NRS 16 – Årsberetning

Fant du det du leitte etter?

Takk for tilbakemeldinga.

Åpne kontaktskjema