Hovedinnhold
Skriv ut

Generelt om konkurs

Hammer i ferd med å knuse en sparegrisFor at noen skal gå konkurs, må foretaket eller personen være ute av stand til å møte sine økonomiske forpliktelser ved forfall, samtidig som eiendelene ikke er i stand til å dekke forpliktelsene. Foretaket/personen kalles insolvent. 

Konkursbehandling er hjemlet i konkursloven. Det skilles mellom konkurs i aksjeselskaper og konkurs i personlige foretak, da konsekvensene ved konkursen er ulike.

Det er domstolen som bestemmer om det skal åpnes konkurs eller ikke. Konkurs kan skje etter anmodning fra de som har krav i (kreditor) foretaket, eller foretaket/personen (skyldner). I siste tilfelle kalles dette for oppbud. I et aksjeselskap er det styret som kan be om, (kalt begjære) oppbud.

Konkursbegjæring sendes til tingretten i det distrikt der foretaket holder til (ev. der skyldneren bor).

Etter mottak av konkursbegjæringen, kaller tingretten inn til et møte med skyldneren og den kreditoren som har begjært konkurs. Dersom tingretten finner at vilkårene for konkursåpning er oppfylt, blir det avsagt kjennelse om åpning av konkurs.

Ved konkursåpning blir det oppnevnt en bostyrer, som får i oppgave å forvalte eiendelene til den som har gått konkurs.

Ved en konkurs skjer en full gjennomgang av økonomien i foretaket for å få fastslått størrelsen på eiendeler og gjeld. Som en del av konkursbehandlingen selges normalt eiendeler som tilhører boet. Disse inntektene blir fordelt til de som har krav i boet. Vanligvis får disse (kreditor) bare en andel av det de har krav på.

Konkursen vil bli kunngjort på Brønnøysundregistrenes kunngjøringssider. For eventuelle kreditorer er det derfor viktig å følge med på kunngjøringene.

Den som ber tingretten om å få åpnet konkurs, risikerer å måtte dekke en del av utgiftene til konkursbehandlingen. Samtidig som man sender inn en begjæring, må man derfor betale et gebyr som kan dekke disse utgiftene. Dersom det viser seg at skyldneren har nok penger til å dekke utgiftene, blir beløpet betalt tilbake.

Det blir ikke bedt om sikkerhet når det er skyldneren selv som ber om konkurs (oppbud) eller når kravet kommer fra en av arbeidstakerne.

 

Siste endring på denne siden: 13.01.2016

Del på: