Hovedinnhold
Skriv ut

Permittering

Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstansen kun er midlertidig. Hvis det er på det rene eller overveiende sannsynlig at situasjonen vil bli permanent, skal oppsigelse brukes. Retten til å permittere er begrenset til 49 uker innenfor en 18-månedersperiode.

Arbeidsgiver skal gi melding til NAV ved permittering eller oppsigelse av mer enn ti ansatte.

Permittering er i svært liten grad basert på lovbestemte regler, med unntak av "lov om lønnsplikt under permittering". De ulovfestede reglene baserer seg derfor på en rekke tariffavtaler. Mest kjent er Hovedavtalen mellom LO og NHO.

For at permittering skal kunne benyttes, kreves det saklig grunn. Forholdene som ligger til grunn må kunne knyttes til bedriften, ikke arbeidstakeren. Nødvendige kostnadsreduksjoner, også lønnskostnader, kan være grunnlag for permittering. Forutsetningen ligger i at behovet vil være av midlertidig art.

Eksempel på saklig grunn kan være: ordremangel, fulle lager, praktiske arbeidshindringer, ulykker, tap av anbud, økt konkurranse og andre praktiske arbeidshindringer.

Ansiennitetsprinsippet skal etter Hovedavtalen (LO og NHO) i utgangspunktet legges til grunn. Det er imidlertid slått fast at fravik kan skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov.

Bedrifter som ikke er bundet av Hovedavtalen, er ikke bundet av ansiennitetsprinsippet, men må likevel gjøre utvelgelse ut i fra saklig grunn.

En bedrift som vurderer å gå til permittering, har plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte i bedriften. Det skal føres protokoll fra dette møtet.

Før permittering kan iverksettes må arbeidstaker(ne) varsles om dette. Varslingsfristen er normalt 14 dager.

Etter utløpet av varslingsperioden trer permitteringen i kraft. Arbeidsgiver plikter da å betale lønn i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperiodens lengde er ti arbeidsdager, uavhengig av permitteringsgraden. Betalingsplikten stanser i perioder hvor arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, og løper videre fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt om permitteringen ikke hadde funnet sted. Ved permittering ut over 30 uker, inntrer arbeidsgivers plikt til å betale lønn i fem arbeidsdager, før permitteringen kan gjenopptas i ytterligere 19 uker.

Dagpenger ved permittering

Arbeidstaker kan ha rett til dagpenger under permittering i inntil 49 uker i løpet av en 18- månedersperiode (52 uker for permitterte i fiskeindustrien). Det er et vilkår at arbeidstakers arbeidstid er redusert med minst 50 prosent.

Ikke alle permitterte har rett til dagpenger:
Selv om det er saklig grunnlag for permittering, er det ikke sikkert at permitteringsårsaken gir rett til dagpenger. For at de ansatte skal ha rett til dagpenger, må permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke har kunnet påvirke.

Dersom det kan dokumenteres at det foreligger enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne om at arbeidsgiveren har gjort det som kan forventes for å unngå permittering, og at årsaken til permitteringen ligger utenfor det arbeidsgiveren kan påvirke, vil dette som hovedregel gi rett til dagpenger under permittering.

Plikt til å møte på jobb etter permittering

Når permitteringstiden er over, er arbeidstaker pliktig å møte på jobb. Hvis permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker i utgangspunktet være forpliktet til å møte på arbeid i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det.



Se også

Siste endring på denne siden: 01.07.2016

Del på: