Hovedinnhold
Skriv ut

Statsbudsjettet: Endringer i skatteordninger for næringslivet

– Norge skal komme styrket ut av de krevende omstillingene vi nå står i. Budsjettet for 2017 inneholder målrettede tiltak for å motvirke arbeidsledigheten i de regionene og bransjene som er hardest rammet av oljeprisfallet. Dette er et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Redusert skatt på inntekt
Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 25 prosent i 2016. Regjeringen foreslår videre reduksjon til 24 prosent i 2017. Ifølge skatteforliket skal satsen ned til 23 prosent i 2018. Redusert selskapsskattesats gjør det mer lønnsomt å investere i Norge og styrker næringslivets konkurransekraft. Samtidig reduseres faren for at selskaper flytter skattbare overskudd ut av Norge.

Oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte økes. Den samlede marginalskatten på utbytte opprettholdes dermed på dages nivå. Trinnskatten justeres, men slik at de aller fleste får lavere skatt på sist tjente krone. Da blir det mer attraktivt å jobbe litt ekstra.

 
Lettelser i formuesskatten og utbytteskatten
Regjeringen har redusert formuesskatten med om lag 4,8 milliarder så langt, målt i 2016-kroner. I 2017 foreslår regjeringen en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler. For å likebehandle eiendeler og gjeld skattemessig, reduseres også gjelden som tilordnes aksjer og driftsmidler, med 10 prosent. Verdsettingsrabatten økes til 20 prosent i 2018, i tråd med skatteforliket. Sekundærbolig og næringseiendom beholder gjeldende rabatt på 20 prosent, og gjeld som tilordnes slik eiendom, reduseres med 20 prosent i 2017. Samlet sett kan endringene bidra til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet.

Regjeringen foreslår å innføre en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Målet er å hjelpe eiere som får likviditetsproblemer som følge av formuesskatten.

Regjeringen følger også opp skatteforliket i Stortinget ved å foreslå høyere skjermingsrente i utbytteskatten og en ordning med aksjesparekonto for børsnoterte aksjer og aksjefond.

Finansskatt
I tråd med skatteforliket foreslår regjeringen å innføre en finansskatt på lønn (5 prosent) og overskudd. Skatt på overskudd gjennomføres ved at skatten på alminnelig inntekt for finansnæringen ikke reduseres fra 25 til 24 prosent.

Hensikten med finansskatten er å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester.Verdien av merverdiavgiftsunntaket vil fortsatt være betydelig større enn finansskatten. De siste tre årene har finansnæringen dessuten fått store lettelser ved at selskapsskatten er redusert fra 28 til 25 prosent. Med den foreslåtte finansskatten vil samlet beskatning av næringen ikke bli vesentlig høyere i 2017 enn den var i 2013.  
 
 
Utdrag av andre forslag

  • Nedre grense for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) økes med 5 000 kroner.
  • Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid gjøres skattefri.
  • Den skattefrie grensen for kjøp av aksjer i bedriften der den ansatte jobber dobles til 3 000 kroner.
  • Skattefunn-ordningen utvides ved at beløpsgrensen for egenutført og innkjøpt forskning og utvikling (FoU) økes.
  • Det åpnes for at aksjeselskap kan få jordbruksfradrag. Samtidig fjernes bokravet for å få jordbruksfradrag.
  • Gjennomsnittsligningen for skogbruksinntekter i enkeltpersonforetak avvikles og erstattes med en tømmerkontoordning.
  • Utdelinger fra selskap med deltakerfastsetting (deltakerlignede selskap) som skriver seg fra gevinster som følge av erstatning ved skogvern, gjøres skattefrie.
  • Startavskrivningene for maskiner avvikles.

Det vises til nærmere omtale av forslagene i Prop. 1 LS (2016–2017) Skatter, avgifter og toll 2017 og Prop. 2 L (2016-2017) Endring i skattebetalingsloven (utsatt betaling av formuesskatt).

Les hele pressemeldingen her 

Del på:

Publisert 07.10.2016