Hovedinnhold
Skriv ut

Aksjeselskap (AS)

To som tar hverandre i hendene, papir med penn på bord I et aksjeselskap har ingen av eierne (aksjonærene) personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Eierne i aksjeselskapet har i utgangspunktet bare mulighet til å tape det aksjeinnskuddet som vedkommende har betalt inn i selskapet. Kreditorene kan bare gå til selskapet med sine krav. Derfor er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut av selskapet.

Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner til sammen. Aksjeinnskuddet må bekreftes av revisor eller en finansinstitusjon som f.eks. bank, før selskapet kan bli registrert i Foretaksregisteret.

Det er mulig å dekke opp aksjekapitalen med eiendeler (tingsinnskudd) i stedet for penger. Kun eiendeler som kan balanseføres i regnskapet kan benyttes som tingsinnskudd. I tillegg kreves det at selskapet må ha behov for eiendelen i sin virksomhet. Den/de eiendelene som skal benyttes som tingsinnskudd må verdsettes. Tidspunktet for verdsettelsen kan tidligst være fire uker før stiftelsen.

Dersom aksjeinnskuddet utelukkende gjøres opp med penger, kan bekreftelsen gis av en bank eller annen finansinstitusjon. Når aksjeinnskuddet gjøres opp med tingsinnskudd skal det utarbeides en redegjørelse med opplysninger om tingsinnskuddet og en åpningsbalanse. Både redegjørelsen og åpningsbalansen må være bekreftet av revisor. De samme reglene gjelder dersom selskapet skal bli part i en avtale eller noen skal gis særskilte rettigheter.

Det er ikke krav til at aksjonærene gjør innskudd i selskapet ut over det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale.

Stiftelseskostnadene kan dekkes av aksjekapitalen.

Aksjonærer i små og nystartede aksjeselskap må ofte kausjonere for lån som selskapet opptar. Dermed påtar de seg likevel et personlig gjeldsansvar.

Aksjonærene kan ta ut penger fra selskapet i form av aksjeutbytte og/eller i form av lønn for arbeidsinnsats i selskapet. Det er strenge regler for hvor stort aksjeutbytte aksjonærene kan ta ut. Aksjonærer som selv arbeider i selskapet, kan heve ordinær lønn for arbeidsinnsatsen.

Stiftelse av et aksjeselskap

De som forbereder å starte et nytt aksjeselskap (stifterne), må gjennomgå noen formelle prosedyrer før virksomheten settes i gang. Hensikten med formkravene er at økonomi, ansvar og rettigheter skal være entydig avtalt stifterne i mellom, og gi kunder og leverandører tilfredsstillende sikkerhet.

Et aksjeselskap stiftes ved at stifterne oppretter, daterer og skriver under et stiftelsesdokument som blant annet skal inneholde vedtekter, styresammensetting og valg av revisor eller fullmakt til å velge bort revisor.

Aksjeselskapet er stiftet når alle stifterne har undertegnet stiftelsesdokumentet. Det er ikke krav om at stifterne må møtes for å skrive under stiftelsesdokumentet. Stiftelsesdokumentet kan godt gå på rundgang mellom stifterne.

Dersom stifterne ønsker at selskapets revisjonsplikt skal kunne fravelges, må stiftelsesdokumentet inneholde en fullmakt til styret til å beslutte at årsregnskapet ikke skal revideres. For at revisjonsplikten skal anses å være fravalgt, må styret benytte seg av fullmakten ved å beslutte at selskapets årsregnskap ikke skal revideres.

Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom kan, hvis man ønsker det, reguleres gjennom en egen aksjonæravtale.

Bare en aksjonær

Det er ingen ting i veien for at en og samme person eier samtlige aksjer i selskapet, er eneste styremedlem, ev. daglig leder og dessuten eneste ansatte.

Når en aksjonær er ansatt i eget aksjeselskap, er dette et arbeidsforhold, og alle ordinære arbeidsgiverplikter utløses.

 

Se også

Siste endring på denne siden: 25.11.2014

Del på: