Forbud mot diskriminering i arbeidslivet

Alle arbeidsgivere skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Forbudet mot diskriminering gjelder hele arbeidsforholdet - fra stillingen blir lyst ut til den blir avsluttet. Som arbeidsgiver har du ikke lov til å forskjellsbehandle søkere, ansatte eller innleide medarbeidere uten saklig grunn.


Likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven har forbud mot diskriminering som gjelder forskjellsbehandling på grunn av:

  • Kjønn
  • Graviditet
  • Permisjon ved fødsel eller adopsjon
  • Omsorgsoppgaver
  • Etnisitet (blant annet nasjonal opprinnelse, hudfarge og språk)
  • Religion
  • Livssyn
  • Nedsatt funksjonsevne
  • Seksuell orientering
  • Kjønnsidentitet
  • Kjønnsuttrykk
  • Alder
  • Politisk syn
  • Medlemskap i fagforeninger

I utgangspunktet er det dermed forbudt å legge (positiv eller negativ) vekt på disse tingene ved for eksempel ansettelse og fastsettelse av lønn.

Slik forskjellsbehandling kan likevel være tillatt hvis formålet er saklig og nødvendig og hvis ulempen for den som rammes av forskjellsbehandlingen er mindre enn fordelen arbeidsgiver har ved å forskjellsbehandle. Det å stille språkkrav til en stilling vil for eksempel ofte regnes som et saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig krav. Aldersgrenser som følger av lov og forskrift, for eksempel nedre aldersgrense for å kunne arbeide med alkoholservering omfattes ikke av diskrimineringsforbudet.

På Likestillings- og diskrimineringsombudets og Arbeidstilsynets nettsider finner du konkrete råd og tips til hvordan du kan drive et praktisk likestillingsarbeid.

Likestillings- og diskrimineringsombudet - unngå å diskriminere

Arbeidstilsynet om vern mot diskriminering

Positiv særbehandling

Bestemmelsen om positiv særbehandling i likestillings- og diskrimineringsloven åpner for at det kan være tillatt å positivt forskjellsbehandle underrepresenterte grupper. I utgangspunktet er det forbudt å legge vekt på for eksempel kjønn, funksjonsevne og etnisitet ved en ansettelse. Dersom en gruppe er underrepresentert på arbeidsplassen, og årsaken til at de er underrepresentert er at de møter en barriere, kan et midlertidig tiltak som oppveier ulempen de møter være tillatt. I loven omtales dette som tre vilkår som alle må være oppfylt for at slik forskjellsbehandling skal være tillatt: Forskjellsbehandlingen må a) ha et saklig formål, b) være nødvendig for å oppnå formålet og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Eksempler på tiltak som kan være tillatt dersom vilkårene er oppfylt er for eksempel:

  • å kalle inn lavere kvalifiserte søkere fra en underrepresentert gruppe til intervju,
  • mentorordning for kvinner,
  • trainee-stilling forbeholdt personer med nedsatt funksjonsevne

Forbud mot gjengjeldelse

Det er ikke tillatt å behandle en medarbeider dårligere fordi han eller hun har fremmet klage om brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, eller har gitt uttrykk for at slik klage kan bli fremmet. Dette gjelder også vitner i en klagesak, og personer som bistår i en klagesak.

Likestillingsombudet om gjengjeldelse

Klageinstans

Diskrimineringsnemnda avgjør klager vedrørende brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.

Rettsapparatet behandler krav om oppreisning og erstatning ved brudd på diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven.

Diskrimineringsnemnda

Rettsapparatet

Fant du det du lette etter?

Takk for tilbakemeldingen.

Åpne kontaktskjema