Forbud mot diskriminering i arbeidslivet
Alle arbeidsgivere skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Forbudet mot diskriminering gjelder hele arbeidsforholdet - fra stillingen blir lyst ut til den blir avsluttet. Som arbeidsgiver har du ikke lov til å forskjellsbehandle søkere, ansatte eller innleide medarbeidere uten saklig grunn.
Diskriminering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av:
- Kjønn
- Graviditet
- Permisjon ved fødsel eller adopsjon
- Omsorgsoppgaver
- Etnisitet (blant annet nasjonal opprinnelse, hudfarge og språk)
- Religion
- Livssyn
- Funksjonsnedsettelse
- Seksuell orientering
- Kjønnsidentitet
- Kjønnsuttrykk
- Alder
- Politisk syn
- Medlemskap i fagforeninger
I utgangspunktet er det forbudt å legge (positiv eller negativ) vekt på disse tingene ved for eksempel ansettelse og fastsettelse av lønn.
Slik forskjellsbehandling kan likevel være tillatt hvis formålet er saklig og nødvendig og hvis ulempen for den som rammes av forskjellsbehandlingen er mindre enn fordelen arbeidsgiver har ved å forskjellsbehandle. Det å stille språkkrav til en stilling vil for eksempel ofte regnes som et saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig krav. Aldersgrenser som følger av lov og forskrift, for eksempel nedre aldersgrense for å kunne arbeide med alkoholservering omfattes ikke av diskrimineringsforbudet.
Likestillings- og diskrimineringsombudet – om å jobbe for likestilling i arbeidslivet
Arbeidstilsynet om vern mot diskriminering
Positiv særbehandling
Bestemmelsen om positiv særbehandling i likestillings- og diskrimineringsloven åpner for at det kan være tillatt å positivt forskjellsbehandle underrepresenterte grupper. I utgangspunktet er det forbudt å legge vekt på for eksempel kjønn, funksjonsnedsettelser og etnisitet ved en ansettelse. Dersom en gruppe er underrepresentert på arbeidsplassen, og årsaken til at de er underrepresentert er at de møter en barriere, kan et midlertidig tiltak som oppveier ulempen de møter være tillatt. Tre vilkår må være oppfylt for at slik forskjellsbehandling skal være tillatt: Forskjellsbehandlingen må ha et saklig formål, være nødvendig for å oppnå formålet og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.
Eksempler på tiltak som kan være tillatt dersom vilkårene er oppfylt er:
- å kalle inn lavere kvalifiserte søkere fra en underrepresentert gruppe til intervju
- mentorordning for kvinner
- trainee-stilling forbeholdt personer med nedsatt funksjonsnedsettelse
Forbud mot gjengjeldelse
Det er ikke tillatt å behandle en medarbeider dårligere fordi han eller hun har fremmet klage om brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, eller har gitt uttrykk for at slik klage kan bli fremmet. Dette gjelder også vitner i en klagesak, og personer som bistår i en klagesak.
Likestillingsombudet om forbud mot gjengjeldelse
Likestillings- og diskrimineringsloven om forbud mot gjengjeldelse
Klageinstans
Diskrimineringsnemnda avgjør klager vedrørende brudd på likestillings- og diskrimineringsloven. Diskrimineringsnemnda avgjør også tvister om gjengjeldelse etter varsling. Rettsapparatet behandler krav om oppreisning og erstatning ved brudd på diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven.
