Konkurs i aksjeselskap

Klarer ikke aksjeselskapet lenger å innfri de økonomiske forpliktelsene sine, da må styret vurdere om det foreligger konkurs. Konkursen meldes til tingretten der aksjeselskapet er registrert. Formålet med konkursbehandlingen er å få oversikt over og å realisere eventuelle eiendeler slik at kravene mot virksomheten i størst mulig grad kan gjøres opp.


For at et aksjeselskap skal anses å være konkurs må aksjeselskapet være insolvent. Det betyr at aksjeselskapet ikke er i stand til å gjøre opp sine økonomiske forpliktelser ved forfall, og at det heller ikke er eiendeler i virksomheten til å dekke gjelden.

Ved insolvens må virksomheten være varig ute av stand til å gjøre opp sine forpliktelser. Tingretten åpner konkurs etter begjæring fra virksomheten selv, eller fra en kreditor. 

Konkursrådet om konkurs i aksjeselskap

Konkursloven

Konkursloven om vilkår for konkurs

Begjæring om konkurs fra virksomheten selv

  • Det er styret som har ansvar for økonomien i aksjeselskapet. Styret skal hele tiden påse at aksjeselskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet i forhold til driftens omfang og risiko. Kommer styret til at egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig, så er det styrets ansvar å vurdere om det er grunnlag for fortsatt drift. Blir resultatet av denne vurderingen at virksomheten er insolvent, er det styrets ansvar å melde oppbud til den lokale tingretten (i Oslo skal den rettes til Oslo byfogdembete).

    Konkursrådet om styremedlemmers erstatningsansvar

Domstoloversikt

Aksjeloven om begjæring om gjelds- og konkursbehandling

  • Når aksjeselskapet selv melder fra til tingretten kalles det å begjære oppbud. I tillegg til oppbudsbegjæringen skal det også oversendes enkelte vedlegg (firmaattest, liste over kreditorer og stilte sikkerheter, liste over eiendeler, styremøteprotokoll og siste regnskap.) Et aksjeselskap som selv begjærer oppbud, er fritatt for sikkerhetsstillelse og ansvar for omkostningene ved konkursbehandlingen.

Konkursrådet - oppbudsbegjæring for aksjeselskap

Konkursbehandlingen

  • Tingretten behandler begjæringen om oppbud, og vurderer om virksomheten er insolvent eller ikke. Hvis virksomheten er insolvent, åpner tingretten konkurs og oppnevner en bostyrer. Bostyrer er normalt en advokat, og er den som skal gjennomføre konkursbehandlingen. 
  • Konkursen innebærer at alle virksomhetens eiendeler blir beslaglagt til fordel for kreditorene. Når tingretten har åpnet konkurs, mister alle som opptrer på vegne av virksomheten umiddelbart råderetten over eiendelene. Det betyr at man ikke lenger kan disponere over disse. Disposisjonsretten overføres til konkursboet ved bostyreren. 
  • Med eiendeler menes alle verdier som tilhører aksjeselskapet, herunder blant annet kontanter, konti i bank, fast eiendom, biler, driftstilbehør, utestående fordringer, inventar, registrerte varemerker og patentrettigheter. 
  • I forbindelse med konkursbehandlingen kan bostyrer i enkelte tilfeller velge å drive virksomheten videre, eller at hele eller deler av virksomheten selges til ny eier.
  • Styret og daglig leder i aksjeselskapet plikter å bistå boet vederlagsfritt. Styret og daglig leder plikter å gi tingretten og bostyreren alle opplysninger om sine økonomiske forhold, og om sin forretningsførsel før og under konkursen. Skyldneren plikter også å hjelpe til med å fremskaffe blant annet regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen, og for øvrig yte nødvendig bistand.
  • Virksomhetens regnskapsfører og revisor er pliktig til å utlevere skyldnerens regnskapsmateriell og opplyse boet om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel. Plikten gjelder selv om honorar for det utførte arbeidet ikke er betalt, og uavhengig av eventuell taushetsplikt. 
  • Etter at bostyrer har foretatt en fullstendig gjennomgang av skyldnerens økonomiske stilling, avsluttes bobehandlingen. Bobehandlingen blir innstilt av tingretten dersom det ikke er midler til å fortsette bobehandlingen. Dersom det er midler i boet, avsluttes bobehandlingen ved at boets midler blir utdelt til kreditorene slik at disse får forholdsmessig dekning. 

Etter konkursbehandlingen

  • Aksjonærene i foretaket har i utgangspunktet ikke ansvar for aksjeselskapets gjeld. Deres ansvar er begrenset til den aksjekapitalen de har tegnet seg for. Likevel kan det oppstå erstatningsansvar for styremedlemmer, eiere og andre som følge av disposisjoner de har gjort i forbindelse med styringen av virksomheten. Det kan også foreligge garantiansvar overfor enkelte av kreditorene, for eksempel ved at styremedlemmer og/eller aksjonærer personlig har kausjonert for virksomhetens gjeld.
Fant du det du lette etter?

Takk for tilbakemeldingen.

Åpne kontaktskjema