Konkurs i ansvarlig selskap
Klarer ikke det ansvarlige selskapet lenger å innfri de økonomiske forpliktelsene sine, da må selskapsmøtet vurdere om det foreligger konkurs. Konkursen meldes til tingretten der det ansvarlige selskapet er registrert. Formålet med konkursbehandlingen er å få oversikt over og å realisere eventuelle eiendeler slik at kravene mot virksomheten i størst mulig grad kan gjøres opp.
For at et ansvarlig selskap skal anses å være konkurs, må virksomheten være insolvent. Det betyr at virksomheten ikke er i stand til å gjøre opp sine økonomiske forpliktelser ved forfall, og at det heller ikke er eiendeler i virksomheten til å dekke gjelden. Ved insolvens må virksomheten være varig ute av stand til å gjøre opp sine forpliktelser.
Tingretten åpner konkurs etter begjæring fra virksomheten selv, eller fra en kreditor.
Rekonstruksjonsloven
Rekonstruksjonsloven er en midlertidig lov som skal erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Loven ble vedtatt i forbindelse med korona, men er vedtatt forlenget. Hovedhensikten med endringen er å legge til rette for at en skyldner på et tidligere tidspunkt kan komme i gang med rekonstruksjonsforhandlinger og på den måten sikre at i utgangspunktet levedyktige bedrifter kan reddes fra konkurs. Hvordan din virksomhet søker om rekonstruksjon og saksbehandlingsreglene fremkommer av loven, se lenke nedenfor.
Melding om konkurs fra virksomheten selv
- Det er selskapsmøtet som kan melde oppbud i et ansvarlig selskap.
- Ansvarlige selskaper er et eget konkurssubjekt, og det er virksomhetens eiendeler og gjeld som skal vurderes, i forhold til om det foreligger konkurs eller ikke. Det ansvarlige selskapet kan gå konkurs, selv om deltakerne i virksomheten ikke anses for å være konkurs, men ofte vil en konkurs i et ansvarlig selskap også bety konkurs hos deltakerne.
- En deltaker i et ansvarlig selskap kan gå konkurs, uten at dette har betydning for om det ansvarlige selskapet er konkurs eller ikke. Dersom det åpnes personlig konkurs hos en av deltakerne kan de øvrige deltakerne kreve utelukking av denne deltakeren. Besluttes det utelukking skal de øvrige deltakerne betale en utløsningssum.
- I tilfeller hvor et ansvarlig selskap eller en deltaker går konkurs, må det skilles mellom felleskreditorer og særkreditorer. Felleskreditorer er virksomhetens kreditorer, og disse har en forrang til å søke dekning i virksomhetens eiendeler. Særkreditorer er deltakernes kreditorer, og de må søke dekning hos deltakerne for dekning av sine krav. Hva som tilhører det ansvarlige selskapet, og hva som tilhører deltakerne, får derfor stor betydning.
- Når et ansvarlig selskap melder fra til tingretten kalles det å begjære oppbud. I tillegg til oppbudsbegjæringen skal det også oversendes enkelte vedlegg. (firmaattest, liste over kreditorer og stilte sikkerheter, liste over eiendeler, selskapsmøteprotokoll og siste regnskap). Et ansvarlig selskap som selv melder oppbud, er fritatt for sikkerhetsstillelse og ansvar for omkostningene ved konkursbehandlingen.
Konkursrådet - oppbudsbegjæring for ansvarlige selskap (doc)
Konkursbehandlingen
- Tingretten behandler begjæringen om oppbud, og vurderer om virksomheten er insolvent eller ikke. Hvis virksomheten er insolvent, åpner tingretten konkurs og oppnevner en bostyrer. Bostyrer er normalt en advokat, og er den som skal gjennomføre konkursbehandlingen.
- Konkursen innebærer at alle eiendeler i virksomheten blir beslaglagt til fordel for felleskreditorene. Når tingretten har åpnet konkurs, mister alle som opptrer på vegne av det ansvarlige selskapet umiddelbart råderettenråderett betyr retten til å bestemme og bruke eiendelene over eiendelene. Råderetten overføres til konkursboet ved bostyreren.
- Med eiendeler menes alle verdier som tilhører det ansvarlige selskapet, herunder blant annet kontanter, bankkontoer, fast eiendom, biler, driftstilbehør, utestående fordringer, inventar, registrerte varemerker og patentrettigheter.
- I forbindelse med konkursbehandlingen kan bostyrer i enkelte tilfeller velge å drive virksomheten videre, eller at hele eller deler av virksomheten selges til ny eier(e).
- Deltakerne, et eventuelt styre og daglig leder i virksomheten plikter å bistå boet vederlagsfritt. De plikter å gi tingretten og bostyreren alle opplysninger om sine økonomiske forhold, og om sin forretningsførsel før og under konkursen. Skyldneren plikter også å hjelpe til med å fremskaffe blant annet regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen, og for øvrig yte nødvendig bistand.
- Virksomhetens regnskapsfører og revisor er pliktig til å utlevere skyldnerens regnskapsmateriell, og opplyse boet om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel. Plikten gjelder selv om honorar for det utførte arbeidet ikke er betalt, og uavhengig av eventuell taushetsplikt.
- Etter at bostyrer har foretatt en fullstendig gjennomgang av skyldnerens økonomiske stilling, avsluttes bobehandlingen. Bobehandlingen blir innstilt av tingretten dersom det ikke er midler til å fortsette bobehandlingen. Dersom det er midler i boet, avsluttes bobehandlingen ved at boets midler blir utdelt til kreditorene slik at disse får forholdsmessig dekning.
Etter konkursbehandlingen
- Gjelden blir ikke slettet etter at konkursbehandlingen er avsluttet. Som deltaker er du personlig ansvarlig og hefter for den gjeld som er pådratt. Dette innebærer at du er ansvarlig for din andel av gjelden som ikke blir dekket under bobehandlingen.
- Dersom du fortsatt har alvorlige gjeldsproblemer etter at bobehandlingen er avsluttet, er det mulig å søke om gjeldsordning.
