Konkurs i enkeltpersonforetak

For at et enkeltpersonforetak skal anses å være konkurs må det være insolvent. Insolvent betyr at en ikke er i stand til å gjøre opp sine økonomiske forpliktelser ved forfall, og at det heller ikke er eiendeler i foretaket til å dekke gjelden. Ved insolvens må foretaket være varig ute av stand til å gjøre opp sine forpliktelser. Siden det ikke er noe forskjell på enkeltpersonforetakets økonomi og eierens privatøkonomi, slås eieren personlig konkurs i disse tilfellene.


Tingretten åpner konkurs etter begjæring fra vedkommende selv eller fra en kreditor.

Begjæring om konkurs fra eieren selv

  • I et enkeltpersonforetak er det du som eier som har det personlige ansvaret for økonomien i foretaket. Kommer du fram til at enkeltpersonforetaket ditt er insolvent, så er det ditt ansvar å begjære oppbud til den lokale tingretten eller eventuelt byfogdembete
  • Meldingen som sendes fra foretaket til tingretten kalles å begjære oppbud. I tillegg til oppbudsbegjæringen skal det oversendes enkelte vedlegg (firmaattest, liste over kreditorer, stilte sikkerheter samt liste over eiendeler).
    Konkursrådet - oppbudsbegjæring for enkeltpersonforetak
  • Tingretten behandler begjæringen om oppbud og vurderer om foretaket er insolvent eller ikke. Hvis foretaket er insolvent, åpner tingretten konkurs, og det oppnevnes en bostyrer. Bostyrer er normalt en advokat og er den som skal gjennomføre konkursbehandlingen.
  • Konkursen innebærer at alle eiendeler til deg som eier av enkeltpersonforetaket (kalt skyldneren) blir beslaglagt til fordel for kreditorene. Når tingretten har avsagt kjennelse om åpning av konkurs, mister du umiddelbart råderetten over dine eiendeler. Det betyr at du ikke lenger kan disponere over disse. Disposisjonsretten overføres til konkursboet ved bostyreren.
  • Eiendeler som du og familien din har behov for kan beholdes, for eksempel klær og innbo. Du kan fortsette å arbeide eller skaffe deg nytt arbeide, og du vil i utgangspunktet beholde vanlig lønnsinntekt som familien trenger til livets opphold.
  • Du plikter å bistå boet vederlagsfritt.
  • Du plikter å gi tingretten og bostyreren alle opplysninger om dine økonomiske forhold og om forretningsførsel før og under konkursen. Du plikter også å hjelpe til med å fremskaffe blant annet regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen, og for øvrig yte nødvendig bistand.
  • Etter at bostyrer har foretatt en fullstendig gjennomgang av din økonomiske stilling, avsluttes bobehandlingen. Bobehandlingen blir innstilt av tingretten dersom det ikke er midler til å fortsette bobehandlingen. Dersom det er midler i boet, avsluttes bobehandlingen ved at boets midler blir utdelt til kreditorene slik at disse får forholdsmessig dekning.
  • Gjelden blir ikke slettet etter at konkursbehandlingen er avsluttet. Som innehaver er du personlig ansvarlig og hefter fullt ut for all gjeld som er pådratt. Dette innebærer at du er ansvarlig for den del av gjelden som ikke blir dekket under bobehandlingen.
  • Dersom du fortsatt har alvorlige gjeldsproblemer etter at bobehandlingen er avsluttet, er det mulig å søke om gjeldsordning.
    Politiet om gjeldsordning
    Gjeldsordningsloven

Begjæring om konkurs fra kreditorer

  • Forut for en konkursbegjæring vil normalt kreditoren ha forsøkt å kreve inn det foretaket skylder gjennom purringer og inkasso. Ofte vil kreditors siste skritt før begjæring om konkurs være utleggsforretning. Utleggsforretning gjennomføres av namsmannen og målet med en utleggsforretning er å avgjøre om det finnes noe hos skyldneren som det er mulig å ta beslag i.
  • Har ikke dette ført fram så må kreditor vurdere om det er hensiktsmessig å gå til det skritt å begjære konkurs. Sentralt her vil være om det i foretaket er verdier som kan realiseres. Er kreditoren ikke sikker på om det finnes midler i foretaket, risikerer kreditoren å måtte betale for kostnadene ved bobehandlingen.
  • Vedlagt begjæringen om konkurs skal kreditor vedlegge resultat av utleggsforretning, kopi av innbetalt gebyr og firmaattest.
    Konkursbegjæring
  • Samtidig som kreditor sender inn en begjæring om konkurs, må han betale et gebyr som skal dekke utgiftene. Dersom det viser seg at skyldneren har nok penger til å dekke utgiftene, blir beløpet betalt tilbake.
  • En arbeidstaker som ikke har mottatt lønn og feriepenger fra arbeidsgiveren til avtalt tid kan beslutte å begjære arbeidsgiveren konkurs for å få dekket kravet. En arbeidstaker som begjærer konkurs er fritatt ansvaret for å betale utgiftene til bobehandlingen.
    Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver
  • I tillegg til konkursbegjæringen til tingretten skal arbeidstakeren legge ved dokumentasjon på at arbeidsgiver er krevd for gjelden, konkursvarsel, firmaattest og kopi av arbeidskontrakt eller lønnsslipp.
    Konkursbegjæring fra arbeidstaker
Konkursloven Konkursloven om vilkår for konkurs
Fant du det du lette etter?

Takk for tilbakemeldingen.

Åpne kontaktskjema