Drift av aksjeselskap

Generalforsamlingen utgjør øverste myndighet i et aksjeselskap. Det er generalforsamlingen som velger styre. Denne må bestå av minimum ett medlem. Styret skal forvalte og styre selskapet.


Styret kan igjen velge å ansette en daglig leder som skal ta seg av den daglige driften. Selv i små aksjeselskap skal det avholdes generalforsamling, og man skal ha et styre. I aksjeselskap med kun en aksjonær er det ikke uvanlig at samme personen har alle nevnte roller.

Aksjeloven - krav om styre og daglig leder i AS Aksjeloven om ledelsens oppgaver og saksbehandling Aksjeloven om krav til bosted

 

Aksjeeier

Aksjeeier og aksjonær er uttrykk som benyttes om de som eier et aksjeselskap. Et aksjeselskap skal ha minst én aksjeeier. Det er ingen begrensninger i hvor mange som kan eie aksjer i et aksjeselskap. Aksjer kan eies av privatpersoner, juridiske personer og i sameie mellom flere. Utgangspunktet er at alle aksjer gir lik rett i selskapet, men unntak fra dette kan fremkomme av vedtektene.

Aksjeloven om aksjeeiers rettigheter Aksjeloven om aksjeeierboken

 

Her er noen relevante temaer som du som aksjeeier trenger å kjenne til:

Aksjekapital

I et aksjeselskap må stifterne betale inn aksjekapital. Dette beløpet skal være på minst 30.000 kroner. Aksjekapitalen kan senere endres ved kapitalforhøyelse eller kapitalnedsettelse. Aksjekapitalen er en verdi som kan være kontanter eller eiendeler som kan selges, og på den måten omgjøres til penger. Aksjekapitalen kan også være en kombinasjon av penger og eiendeler. Består aksjekapitalen av eiendeler kalles dette for tingsinnskudd. Aksjekapitalens funksjon er å stille sikkerhet for aksjeselskapets kreditorer.

Brønnøysundregistrene om aksjekapital Aksjeloven om krav til egenkapital

 

Aksjeselskapets representasjon utad

Det er det samlede styre som etter aksjeloven representerer selskapet utad. Daglig leder har rett til å representere selskapet i saker som faller inn under den daglige ledelse.

Signatur

Signatur er en fullmakt til å opptre og underskrive på vegne av enheten i alle sammenhenger.

Prokura

Prokura er en fullmakt til å opptre og underskrive på vegne av enheten i forbindelse med den daglige driften.

Nærmere informasjon om signatur og prokura finner du på brreg.no.

Roller i aksjeselskap

Registrering eller endring av signatur og prokura meldes via Samordnet registermelding.

Konsern

Når et aksjeselskap (morselskap) har bestemmende innflytelse i et annet aksjeselskap (datterselskap) er det ett konsern. Med bestemmende innflytelse menes at morselskapet har mer enn 50 % av stemmene i det andre selskapet.

Morselskapet i et konsern kan velge bort revisjon av årsregnskapet dersom konsernet totalt sett oppfyller vilkårene for å velge bort revisjon.

Morselskap i konsern må i tillegg til selskapsregnskapet utarbeide konsernregnskap. Konsernregnskap består av regnskapene til mor- og datterselskapene samlet. Hensikten er å vise konsernet som én økonomisk enhet. Små foretak er som hovedregel unntatt plikten til å utarbeide konsernregnskap.

Holdingselskap

I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å etablere et aksjeselskap som skal etablere og eie et eller flere andre selskaper. Det første selskapet, som kalles holdingselskap, etableres kun for å eie aksjer i andre aksjeselskap og forvalte avkastningen. Det (eller de) andre selskapet er normalt driftsselskap, og det er her den økonomiske virksomheten skjer.

Det er særlig to grunner til å etablere et holdingselskap:

  • Det bidrar til å spre risikoen ved at man drifter forskjellige virksomheter i forskjellige selskaper.
  • Gevinsten fra eventuelt framtidig salg av virksomheter, samt utbytte, vil være tilnærmet skattefri hos holdingselskapet.

Dersom holdingselskapet reinvesterer alle inntektene fra driftsselskapet vil de betale tilnærmet null i skatt (beskatning av selskapsaksjonærer). Velger holdingselskapet derimot å utbetale overskuddet til sine personlige aksjonærer, vil dette beskattes med 24 %. Fordelen ved å ha et holdingselskap, kontra å eie aksjene privat, ligger altså i muligheten til å utsette full beskatning.

Allmennaksjeselskap (ASA)

Noen aksjeselskap omgjøres til allmennaksjeselskap. Det er mange likheter mellom reglene for aksjeselskap og allmennaksjeselskap. Men noen sentrale forskjeller er:

  • I motsetning til et aksjeselskap, kan aksjer i et allmennaksjeselskap selges til en ubestemt krets mennesker, til "allmennheten". Et eksempel på aksjesalg til allmennheten er kjøp og salg av aksjer på børs.
  • En forutsetning for børsnotering er at selskapet er registrert som allmennaksjeselskap.
  • Allmennaksjeselskap har normalt langt flere aksjonærer enn et aksjeselskap. 
  • Aksjer i allmennaksjeselskap skal registreres i verdipapirregisteret.
  • Et allmennaksjeselskap må ha aksjekapital på minimum en million kroner, og et styre på minst tre medlemmer. Selskapet er pålagt å ha daglig leder.
  • Det må fremgå av vedtektene at selskapet er et allmennaksjeselskap. I tillegg må foretaksnavnet enten inneholde hele ordet "allmennaksjeselskap" eller forkortelsen "ASA".

Minimumskravene til vedtekter i allmennaksjeselskap er mer omfattende enn for aksjeselskap. En omgjøring fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap vil derfor medføre vedtektsendringer. Organisasjonsnummeret vil imidlertid være det samme.

Brønnøysundregistrene - slik registrerer du endringer for ditt aksjeselskap

 

Fant du det du lette etter?

Takk for tilbakemeldingen.

Åpne kontaktskjema