Avskrivning

Noen investeringer kan føres til fradrag i regnskapet med en gang. Andre må "avskrives". Det betyr at kostnaden fradragsføres over flere år.


Foretar du større investeringer i bedriften kan det være at eiendelene/investeringen skal avskrives (fradragsføres) over tid. Det er du som må gjøre vurderingen i forhold til om investeringen skal avskrives over tid, eller om du kan fradragsføre investeringen i sin helhet med en gang.

Når du avskriver en eiendel betyr det i praksis at du fradragsfører verdifallet på eiendelen etter hvert som den brukes og slites.

Regnskapsmessig og skattemessig er det er ulike regler for avskrivning. Foretak som bare er bokføringspliktige, trenger kun å forholde seg til de skattemessige reglene. Dette gjelder de fleste enkeltpersonforetak. Foretak som er regnskapspliktige må også forholde seg til regnskapslovens regler. Alle aksjeselskaper er for eksempel regnskapspliktige.

Små foretak kan velge

Regnskapspliktige foretak som er små etter regnskapsloven kan velge å bruke de skattemessige reglene for avskrivning hvis det gir en fornuftig avskrivningsplan.

Regnskapsloven om små foretak

 

Skattemessige avskrivningsregler

Skattereglene sier at varige og betydelige eiendeler og investeringer skal avskrives med saldoavskrivninger. I følge skattereglene anses en eiendel som varig og betydelig når det forventes å ha en brukstid på minst tre år og har en kostpris på minst 15 000 kroner.

Ved saldoavskrivninger skal du avskrive en fast prosentsats av restverdien på eiendelen hvert år.  Det har ikke noe å si når på året eiendelen blir anskaffet og tatt i bruk. Om du kjøper eiendelen i desember, skal du likevel fradragsføre hele prosentandelen på det aktuelle regnskapsåret.

Skatteloven om avskrivinger

Skatteetaten - avskrivingssatser

Eksempel på saldoavskrivning

Per Hansen kjøper en stor kopimaskin til bedriften sin. Denne koster 50 000,-kroner (eksklusiv merverdiavgift). En kopimaskin kommer inn i saldogruppe A (kontormaskiner o.l.), og skal avskrives med 30 prosent av restverdien hvert år.

De skattemessige avskrivningene blir slik:

Første års avskrivning: 50 000,-*30 % = 15 000,- - restsaldo kr 35 000,-

Andre års avskrivning: 35 000,-*30 % = 10 500,- - restsaldo kr 24 500,-

Tredje års avskrivning: 24 500,-*30 % = 7350,- - restsaldo kr 17 150,-

Fjerde års.. osv…

I praksis går det aldri i null, men når saldoen er under 15 000 kroner (før årets avskrivning) på hver enkelt saldo kan restverdien fradragsføres helt eller delvis etter eget valg.

Regnskapsmessige avskrivninger

I følge regnskapsloven skal en eiendel som er bestemt "til varig eie eller bruk" avskrives. Det er ikke gitt noen eksakt grense for når eiendelen skal avskrives, slik det er gitt skattemessig. Mange bruker imidlertid grensen som skattereglene gir som grunnlag for vurdering av når eiendelen skal avskrives, også regnskapsmessig (15 000 kroner eksklusiv merverdiavgift og varer over tre år).

Regnskapsloven sier at en eiendel/investering skal avskrives etter en "fornuftig avskrivningsplan". Avskrivingstiden må vurderes for hver enkel investering. Ofte fordeler man kostprisen med like store beløp over den antatte levetiden til eiendelen. Dette kalles også for lineær avskrivning. Er eiendelen kjøpt i november, fradragsfører du regnskapsmessig normalt bare for 2/12-deler av året.

Regnskapsloven om avskriving

 

Eksempel på regnskapsmessig avskrivning

Bedriften AS må følge regnskapsreglene for avskrivninger. Daglig leder Kari Hansen kjøper kopimaskinen i november for 50 000 kroner. Hun mener at en fornuftig avskrivningsplan vil være å avskrive kopimaskinen på tre år, med like beløp hvert år.

Første års avskrivning: 50 000,-/3 = 16 667,- For nov/des = 16 667/12*2 = 2 777,- Andre års avskrivning: 50 000,-/3 = 16 667,-
Tredje års avskrivning: 50 000,-/3 = 16 667,-
Fjerde års avskrivning: 50 000,-/3 = 16 667,- For jan - okt = 16 667/12*10 = 13 889,-

Hele beløpet vil etter tre år fra kjøpsdatoen være fullt ut avskrevet.

Midlertidige forskjeller

Regnskapspliktige foretak må altså i noen tilfeller forholde seg til ulike krav i forhold til hvilke tall som skal legges til grunn skattemessig og regnskapsmessig. Dette fører til et avvik mellom det skattbare og det regnskapsmessige resultatet. Dette justeres normalt mot en balansekonto som heter "utsatt skattefordel" eller "utsatt skatteforpliktelse". Over tid vil denne gå i null.

Fant du det du lette etter?

Takk for tilbakemeldingen.

Åpne kontaktskjema