Regnskapsplikt

Regnskapslovgivningen i Norge bruker to begrep for å belyse at regnskapsplikten er differensiert. Dette avhenger av organisasjonsformen og størrelsen på omsetningen. En virksomhet er enten kun bokføringspliktig, eller både bokføringspliktig og regnskapspliktig.


De virksomheter som bare er bokføringspliktig trenger ikke å lage et årsregnskap som skal sendes til Regnskapsregisteret. En virksomhet som kun er bokføringspliktig må likevel føre et regnskap etter bokføringsreglene. Dette brukes som grunnlag for utfylling av næringsoppgaven til Skatteetaten.

Hva er regnskapsplikt?

En virksomhet som har regnskapsplikt må utarbeide et årsregnskap som minst består av resultat, balanse og noter. Større viksomheter må også utarbeide en årsberetning. Årsregnskapet skal sendes til Regnskapsregisteret på skjema for årsregnskap i Altinn og vil være offentlig tilgjengelig for de som ønsker innsyn. Innsending av årsregnskap må gjøres i tillegg til innsending av skattemeldingen til Skatteetaten.

Hvem er regnskapspliktig?

Det er organisasjonsformen og størrelsen på virksomheten som avgjør om den er regnskapspliktig. Alle aksjeselskaper er for eksempel regnskapspliktige. Små enkeltpersonforetak har normalt ikke regnskapsplikt. Noen bransjer har også regnskapsplikt uavhengig av organisasjonsform. Dette gjelder for eksempel regnskapsførere og revisorer.

Brønnøysundregistrene om regnskapsplikt

Regnskapsloven

Regnskapsloven om årsregnskap og årsberetning

Fant du det du lette etter?

Takk for tilbakemeldingen.

Åpne kontaktskjema