Arbeidstakers ytringsfrihet, varslingsrett og lojalitetsplikt

Alle arbeidsavtaler bygger på en forutsetning om et tillitsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og at arbeidstaker har en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Samtidig har arbeidstakere en grunnlovsfestet ytringsfrihet, og en lovfestet rett, og noen ganger plikt, til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.


Arbeidstakers lojalitetsplikt

Arbeidstakers lojalitetsplikt innebærer blant annet at arbeidstaker ikke bør ta på seg annet arbeid som på en uforholdsmessig måte står i et konkurranseforhold til arbeidsgiver, og at arbeidstaker skal slutte opp om arbeidsgivers interesser så langt det er nødvendig for arbeidsforholdet.

Lojalitetsplikten er ikke lovregulert, men reaksjoner på visse brudd på lojalitetsplikten er likevel regulert. For eksempel kan arbeidstaker straffes med bot eller fengsel hvis han eller hun utnytter forretningshemmeligheter i en konkurrerende næringsvirksomhet.

Straffeloven om krenkelse av forretningshemmelighet

Arbeidstakers ytringsfrihet

Ytringsfriheten er en grunnlovsfestet menneskerettighet. Hovedprinsippet er at alle kan ytre seg fritt på egne vegne, og at virksomheten bestemmer hvem som uttaler seg på virksomhetens vegne. Den ansattes lojalitetsplikt beskytter bare mot ytringer som på en illojal måte skader arbeidsgivers rettmessige og saklige interesser. Lojalitetsplikten innebærer ingen generell adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes ytringer. Arbeidsgivere kan derfor ikke slå ned på ytringer fordi de oppfattes som uønskede eller uheldige. Uttalelser som ikke er underlagt taushetsplikt og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger vil vanligvis være tillatt.

Grunnloven om ytringsfrihet

Arbeidstakers varslingsrett

Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Arbeidstaker kan alltid varsle internt, til tilsynsmyndigheter og til andre offentlige myndigheter. Ved annen ekstern varsling, for eksempel til media, må tre vilkår for arbeidstakers fremgangsmåte være oppfylt. Arbeidstaker må være i aktsom god tro om innholdet, varselet må gjelde kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og arbeidstaker må først ha varslet internt, eller ha grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.

Arbeidstilsynet - slik kan arbeidstaker varsle om kritikkverdige forhold

Dersom en kollega blir diskriminert eller trakassert, og ved forhold som kan medføre fare for liv og helse, plikter alle arbeidstakere å varsle arbeidsgiver eller verneombud. Plikt til å varsle kan også følge av annet lovverk, eksempelvis helselovgivningen og hvitvaskingsloven.

Arbeidsgiver plikter å utarbeide rutiner for intern varsling. Rutinene skal beskrive saksbehandlingen ved mottak av varsel.

Arbeidstilsynet om rutiner for intern varsling

Som arbeidsgiver har du plikt til å følge opp og undersøke et varsel om kritikkverdige forhold. Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler er forbudt. Arbeidstakere som blir utsatt for gjengjeldelse etter varsling kan kreve erstatning for økonomisk tap og oppreisning for ikke-økonomisk tap.

Arbeidstilsynet – om varsling

Arbeidstilsynet – slik bør arbeidsgiver håndtere varsling

Arbeidstilsynet om varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten

Arbeidstilsynet – spørsmål og svar om varsling

Arbeidsmiljøloven om varsling av kritikkverdige forhold i virksomheten

Kontakt og hjelp:

Arbeidstilsynet

Åpne kontaktskjema