Obligatorisk tenestepensjon (OTP)

Dei fleste arbeidsgjevarane må teikne tenestepensjonsordning for dei tilsette.


Dei fleste arbeidsgjevarane må teikne tenestepensjonsordning for dei tilsette.

Følgjande er omfatta av plikta:

  • Føretak som har minst to arbeidstakarar som begge har ei arbeidstid og lønn som utgjer 75 % eller meir av full stilling
  • Føretak med minst ein arbeidstakar som ikkje har eigarinteresser i føretaket, og som har ei arbeidstid og lønn som utgjer 75 % eller meir av full stilling
  • Føretak som har arbeidstakarar som har arbeidstid og lønn som utgjer 20 % eller meir av full stilling, så framt at desse til saman utfører arbeid som svarar til minst to årsverk.

Når ein arbeidsgjevar har plikt til å ha tenestepensjonsordning, skal alle arbeidstakarane som har fylt 20 år og har ein stillingsdel på 20 prosent eller meir meldast inn frå første arbeidsdag. Pensjonsordninga må seinast opprettast innan seks månader etter at plikta til å etablere ei tenestepensjonsordning tredde inn. Dersom du som arbeidsgjevar opprettar ordninga for seint må du etterbetale det som skulle vore innbetalt i samsvar med lova. Bedrifta får skattefrådrag for innbetalingar til pensjonsordninga. Det skal reknast arbeidsgjevaravgift av pensjonsinnbetalingane og kostnader knytte til avtalen.

Finanstilsynet om obligatorisk tjenestepensjon

Arbeids- og sosialdepartementet om tjenestepensjoner

 

To typar OTP-ordningar/pensjonsordningar

Lov om obligatorisk tenestepensjon (OTP-lova) sier at ordninga anten må vere innskotsbasert eller ytingsbasert. Det er opp til arbeidsgjevaren kva for type ordning som skal opprettast.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven)

 

Ei innskotsordning betyr at arbeidsgjevaren sine utgifter til pensjonsordninga vil vere fastsette, mens storleiken på pensjonen blant anna vil vere avhengig av kor mykje som er innbetalt og avkastninga på innskotet. Ved ei innskotsordning må minimum to prosent av lønna setjast i pensjonsfond, men bedrifta kan velje ei betre ordning, og dei tilsette kan bidra med eiga sparing innan visse grenser.

Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

 

Med ei ytingsordning er pensjonen føreseieleg for den tilsette, mens utgiftene til føretaket vil vere avhengig blant anna av alder og lønnsnivå og kan dermed variere frå år til år. Som regel vil storleiken på pensjonen fastsetjast til ein bestemt del av den tilsette si lønn ved pensjonsalder.

For nærmare informasjon kan ein kontakte forsikringsselskap som tilbyr pensjonsordningar.

Frivillig innskotspensjonsordning for sjølvstendige næringsdrivande og frilansarar

Dersom du er sjølvstendig næringsdrivande utan tilsette (innehaver av enkeltpersonføretak eller deltakar i ansvarleg selskap) eller frilansar vel du sjølv om du vil ha ei tenestepensjonsordning. Dersom du inngår avtale om innskotspensjon kan du betale inntil 6 % av årleg næringsinntekt mellom 1 G og 12 G (grunnbeløpet i folketrygda) til pensjonsordninga. Verksemda får skattefrådrag for innbetalingar til pensjonsordninga. Det skal ikkje reknast arbeidsgjevaravgift av innbetalingane.

NAV - grunnbeløpet (G) i folketrygden

Fant du det du leitte etter?

Takk for tilbakemeldinga.

Åpne kontaktskjema