Aksjekapital

Aksjelova krev at aksjeselskap må ha ein aksjekapital på minimum 30 000 kroner. Verdien på aksjen, også kalla pålydande, gonger talet på aksjar skal svare til den totale aksjekapitalen.


Finansiering av aksjeselskap

Nye aksjeselskap går sjeldan med overskot frå dag ein. Dette betyr at selskapet kan få behov for pengar ut over minimumskravet til aksjekapital for å dekkje forpliktingane til selskapet. Må aksjeselskapet ta opp lån, kan minimum aksjekapital gje for dårleg sikkerheit til at banken vil innvilge lån til selskapet. Ytterlegare finansiering skjer då normalt gjennom ein auke av aksjekapitalen, eller gjennom lån til selskapet. Finansieringa kan skje internt frå aksjonærane eller ein kan tilby eksterne å kjøpe aksjar eller yte lån.

Brønnøysundregistrene om aksjekapital

 

Auking av aksjekapital

Å auke aksjekapitalen ut over minimumskravet kan i mange tilfelle vere fornuftig, fordi ein auka aksjekapital gjev auka kredittverdigheit og viser soliditet. Auking av aksjekapitalen må følgje reglane om auke av aksjekapital.

I samband med blant anna skiping av aksjeselskap, auking av aksjekapital og fusjon, (samanslåing av aksjeselskap) kan selskapet vedta å betale inn overkurs. 

Brønnøysundregistrene om forhøyelse av aksjekapital

Brønnøysundregistrene om fusjon

Aksjeloven om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon

Aksjeloven om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer

Overkurs

Innbetaling av overkurs betyr at aksjonærane betalar inn eit beløp pr. aksje som overstig pålydande til aksjen. Overkurs er ikkje regulert i aksjelova, men inngår i den frie eigenkapitalen kapital som eigarane har tilført som overkurs eller som har vorte tent opp gjennom overskot i drifta til selskapet. 

Lån frå aksjonærar

Skal aksjeselskapet låne pengar må det liggje føre ein låneavtale, dette gjeld også når långjevaren er aksjonær i selskapet. Lån frå ein aksjonær kan vere formålstenleg sidan ein ikkje treng å følgje reglane om kapitalauke. Lånet vert rekna som fri eigenkapital og kan fritt brukast til drifta av aksjeselskapet. Lånet må vere reelt og det må liggje føre ein avtale mellom partane.

Fordelar ved å gje selskapet lån er at ein kan tilpasse tilbakebetalinga til den økonomiske stituasjonen til selskapet. Renter kan utbetalast til långjevaren utan å vere nøydd til å følgje reglane om utbyte i aksjelova.

Anna oppkapitalisering

Andre former for finansiering etter aksjelova kan vere:

  • lån med rett til å krevje utferda aksjar eller konverteringsrett
  • teikningsrettsaksjar
  • frittståande teikningsrettar

Regelverket er til dels svært omfattande. Det kan derfor vere greit å søkje hjelp dersom det er aktuelt å nytte seg av moglegheitene for å tilføre kapital.

Nedsetjing av aksjekapital

Aksjekapitalen i eit selskap kan setjast ned etter vedtak av generalforsamlinga. Aksjekapitalen kan likevel ikkje setjast ned til under kr 30 000, som er grensa for minste aksjekapital. Nedsetjingsbeløpet kan nyttast til dekning av tap som ikkje kan dekkjast på annan måte, utdeling til aksjonærane, sletting av aksjar, eller avsetjing til fond. Informasjon om korleis vedta og registrere nedsetjing av aksjekapitalen finn du på nettsidene til Brønnøysundregistera.

Brønnøysundregistrene om nedsettelse av aksjekapital

Aksjeloven om nedsettelse av aksjekapital

Fant du det du leitte etter?

Takk for tilbakemeldinga.

Åpne kontaktskjema