Aksjekapital

Aksjekapitalen er det beløp som stifterne av aksjeselskapet betaler inn til selskapet i forbindelse med oppstarten. Hvor stor aksjekapitalen bør være vil avhenge av hvilket behov for kapital selskapet har.


Aksjekapitalen skal være minimum 30 000 kroner. I aksjeselskapets stiftelsesdokument med vedtekter skal det stå hvor stor aksjekapitalen er,
og hva hver enkelt aksje skal koste. Aksjekapitalen som er en del av selskapets egenkapital kan brukes, men selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig. Om selskapet har en forsvarlig egenkapital er en vurdering som gjøres av styret og betyr noe forenklet sagt at selskapet skal ha nok penger til å betale sine kostnader.

Finansiering av aksjeselskap

Nye aksjeselskap går sjelden med overskudd fra dag én. Dette betyr at selskapet kan få behov for penger ut over minimumskravet til aksjekapital for å dekke selskapets forpliktelser. Må aksjeselskapet ta opp lån, kan minimum aksjekapital gi for dårlig sikkerhet til at banken vil innvilge lån til selskapet. Ytterligere finansiering skjer da normalt gjennom en forhøyelse av aksjekapitalen, eller gjennom lån til selskapet. Finansieringen kan skje internt fra aksjonærene eller man kan tilby eksterne å kjøpe aksjer eller yte lån.

Brønnøysundregistrene om aksjekapital

Forhøyelse av aksjekapital

Å øke aksjekapitalen ut over minimumskravet kan i mange tilfeller være fornuftig, fordi økt aksjekapital gir økt kredittverdighet og viser soliditet. Økning av aksjekapitalen må følge reglene om forhøyelse av aksjekapital.

I forbindelse med blant annet stiftelse av aksjeselskap, forhøyelse av aksjekapital og fusjonsammenslåing av aksjeselskap, kan selskapet beslutte å innbetale overkurs. 

Brønnøysundregistrene om forhøyelse av aksjekapital

Brønnøysundregistrene om fusjon

Aksjeloven om kapitalforhøyelse ved fondsemisjon

Aksjeloven om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer

Overkurs

Innbetaling av overkurs betyr at aksjonærene betaler inn et beløp per aksje som overstiger aksjens pålydende. Overkurs er ikke regulert i aksjeloven men inngår i selskapets frie egenkapital kapital som eierne har tilført som overkurs eller som er blitt tjent opp gjennom overskudd i drift

Lån fra aksjonærer

Skal aksjeselskapet låne penger må det foreligge en låneavtale, dette gjelder også når långiveren er aksjonær i selskapet. Lån fra aksjonær kan være hensiktsmessig siden man ikke trenger å følge reglene om kapitalforhøyelse. Lånet regnes som fri egenkapital og kan fritt brukes til driften av aksjeselskapet. Lånet må være reelt og det må foreligge en avtale mellom partene.

Fordeler ved å gi selskapet lån er at tilbakebetalingen kan tilpasses selskapets økonomiske situasjon. Renter kan utbetales til långiver uten å være nødt til å følge reglene om utbytte i aksjeloven.

Annen oppkapitalisering

Andre former for finansiering etter aksjeloven kan være:

  • lån med rett til å kreve utstedt aksjer eller konverteringsrett
  • tegningsrettsaksjer
  • frittstående tegningsretter

Regelverket er til dels svært omfattende. Det kan derfor være greit å søke bistand dersom det er aktuelt å benytte seg av mulighetene for å tilføre kapital.

Nedsettelse av aksjekapital

Aksjekapitalen i et selskap kan settes ned etter vedtak av generalforsamlingen. Aksjekapitalen kan likevel ikke nedsettes til under kr. 30 000, som er grensen for minste aksjekapital. Nedsettingsbeløpet kan benyttes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, utdeling til aksjonærene, sletting av selskapets egne aksjer, eller avsetning til fond. Informasjon om hvordan beslutte og registrere nedsettelse av aksjekapital finner du på nettsidene til Brønnøysundregistrene.

Brønnøysundregistrene om nedsettelse av aksjekapital

Aksjeloven om nedsettelse av aksjekapital

Fant du det du lette etter?

Takk for tilbakemeldingen.

Åpne kontaktskjema